Første søndag i advent og 7 varmegrader midt på dagen. Det vesle snevet av vinter vi hadde i går var som blåst bort i dag.. litt snø og slaps ligger riktignok igjen. Og om det blir de 10 lovte minusgradene til natta våkner vi vel- nok en gang- opp til et glasert Hallingdal i morgen. :/
Selv om det er "mot normalt" er det sånne vintere av og til. Den jeg husker best (selv om jeg ikke husker eksakt årstall..) var på begynnelsen av 80-tallet da pappa klippet plenen i romjula. Ikke fordi han måtte, men fordi han kunne. Artig å mimre om den jula man klippet gresset i desember!
Om ikke annet har jeg fortsatt håp om å ha roser fra hagen på bordet i jula (selv om de begynner å bli noe reduserte).
I går så det sånn ut;
.. og den vesle rosen, som egentlig bare tilfeldigvis har blitt plukket ut for å si noe om været. Måtte børste av noen centimeter snø for å finne den igjen..
I dag var åsen snøfri i solhellinga (bakom trærne), solen lagde "spindelvevmønster" i fuktige trær og blomsten atter snøfri.
Jeg får vel rote fram adventsstaken i forsøk på å overbevise meg selv om at jula nærmer seg.
.. eller bare "litt av hvert" oversatt til norsk. Hovedsaklig en bildeblogg,- klikk på bildene for fullt utbytte! :)
søndag 27. november 2011
fredag 25. november 2011
Tidelibom
Endelig.
Jeg mistenker at det er noe jeg sier hvert år.. selv om vinteren ikke er favorittårstiden er det faktisk godt når snøen endelig kommer. Is og barfrost er nesten værre enn alt annet selv om det "glitrer" i alt som er..
Ikke bare er det glatt, det er mørkt- og å snuble rundt på isen når det er kølsvart overalt er overhodet ikke moro. Når det atter en gang skyet til på ettermiddagen i dag var jeg sikker på at det kom mer regn, mer is.. men den gang ei. Varmegrader til tross lavet snøen ned og la et fint hvitt teppe på bakken og gjorde det lyst og fint. Nesten,- men bare nesten, så man får litt julestemning!
Så da er vel forhåpentligvis høsten offisielt over eller? :)
Jeg mistenker at det er noe jeg sier hvert år.. selv om vinteren ikke er favorittårstiden er det faktisk godt når snøen endelig kommer. Is og barfrost er nesten værre enn alt annet selv om det "glitrer" i alt som er..
Ikke bare er det glatt, det er mørkt- og å snuble rundt på isen når det er kølsvart overalt er overhodet ikke moro. Når det atter en gang skyet til på ettermiddagen i dag var jeg sikker på at det kom mer regn, mer is.. men den gang ei. Varmegrader til tross lavet snøen ned og la et fint hvitt teppe på bakken og gjorde det lyst og fint. Nesten,- men bare nesten, så man får litt julestemning!
Så da er vel forhåpentligvis høsten offisielt over eller? :)
tirsdag 22. november 2011
Snev av nordlys
Barfrosten har begynt å ta skikkelig tak. Tåka har ligget tykk her, og høy luftfuktighet kombinert med kuldegrader har glasert hele dalen. Brrr..
Kaldt, grått og rått. Man kan vel ikke annet enn å se fram til at snøen kommer og lysner opp?
Har du forresten lurt på hvordan "Rosemaling" oppstod? Jeg tror kunstneriske sjeler fant fram maling og pensel når kaldebiten kom på besøk og la igjen slike mønstre;
Tok en tur oppi åsen igjen i kveld. Evig optimist på jakt etter eventyrlys.. men siden aktiviteten har vært høy siste døgnet og det for en gangs skyld var klarvær pakket jeg med meg kamera og varme klær. Vel oppe kunne jeg såvidt skimte litt lys i det fjerne, men det forsvant nesten med èn gang. Knipset litt "flyvedingser" mens jeg ventet..
Melkeveien var kjempetydelig, men forsvinner litt i lyset fra "bygda" på bildet:
Nordlyset blusset forbigående opp før det forsvant igjen..
Det hadde antagelig lagt en demper på "jakten" om nordlyset var her hele tiden.. men det hadde vært fint om det kunne vare litt lenger når det først dukket opp. Neste gang kanskje.. *sukk*.
Kaldt, grått og rått. Man kan vel ikke annet enn å se fram til at snøen kommer og lysner opp?
Har du forresten lurt på hvordan "Rosemaling" oppstod? Jeg tror kunstneriske sjeler fant fram maling og pensel når kaldebiten kom på besøk og la igjen slike mønstre;
Tok en tur oppi åsen igjen i kveld. Evig optimist på jakt etter eventyrlys.. men siden aktiviteten har vært høy siste døgnet og det for en gangs skyld var klarvær pakket jeg med meg kamera og varme klær. Vel oppe kunne jeg såvidt skimte litt lys i det fjerne, men det forsvant nesten med èn gang. Knipset litt "flyvedingser" mens jeg ventet..
Melkeveien var kjempetydelig, men forsvinner litt i lyset fra "bygda" på bildet:
Nordlyset blusset forbigående opp før det forsvant igjen..
Det hadde antagelig lagt en demper på "jakten" om nordlyset var her hele tiden.. men det hadde vært fint om det kunne vare litt lenger når det først dukket opp. Neste gang kanskje.. *sukk*.
fredag 18. november 2011
De firbeinte
Siden det myldrer av firbeinte skapninger på gården faller det seg naturlig å gi dem en kort presentasjon også. De må fint være "modeller" i tide og utide og vil nok snuble innom en gang i blandt..
Pr i dag har vi to hester. "Indiana" er 16 år og venter føll til våren. Hennes fjerde, men vårt første.
"Comet" er 5 år og har bodd hos oss nesten hele livet. Han er litt som "Emil i Lønneberget",- bare snill og uskyldig, men har sine "hyss".
Hunden vår "Flynn" er egentlig en sauehund. Han har bare ikke skjønt det selv. Han synes sauer er kjempeskumle, og trives utmerket som fotvarmer og turkamerat for mor og har blitt fritatt for alt "fjøsarbeid".
I fjøset bor det mellom 50 og 60 sauer, det varierer litt fra år til år. Selv om noen har vanskelig for å forstå det har disse dyra en enorm personlighet, og når man blir kjent med dem er det slett ikke vanskelig å skille de fra hverandre på utseende og væremåte. Noen skiller seg dòg mer ut enn andre..
Stallkatten må jo også få være med! Her veldig opptatt av "kattematautomaten"- eller fuglebrettet som det også kalles.
Da var vel store deler av gårdstunet presentert!
Pr i dag har vi to hester. "Indiana" er 16 år og venter føll til våren. Hennes fjerde, men vårt første.
"Comet" er 5 år og har bodd hos oss nesten hele livet. Han er litt som "Emil i Lønneberget",- bare snill og uskyldig, men har sine "hyss".
Hunden vår "Flynn" er egentlig en sauehund. Han har bare ikke skjønt det selv. Han synes sauer er kjempeskumle, og trives utmerket som fotvarmer og turkamerat for mor og har blitt fritatt for alt "fjøsarbeid".
I fjøset bor det mellom 50 og 60 sauer, det varierer litt fra år til år. Selv om noen har vanskelig for å forstå det har disse dyra en enorm personlighet, og når man blir kjent med dem er det slett ikke vanskelig å skille de fra hverandre på utseende og væremåte. Noen skiller seg dòg mer ut enn andre..
Stallkatten må jo også få være med! Her veldig opptatt av "kattematautomaten"- eller fuglebrettet som det også kalles.
Da var vel store deler av gårdstunet presentert!
torsdag 17. november 2011
Orkidèer
I "gamle dager" var jeg veldig ivrig på å samle medisinplanter. De ble behørig renset, tørket og lagt på glass til bruk i teer og annet. Jeg har hatt et langt opphold med dette nå, så langt at jeg har måttet starte litt på scratch. Hva de forskjellige plantene kan brukes til har gått delvis i glemmeboken.. Så i sommer har jeg frisket opp gammel kunnskap og vært på blomsterjakt.
"Medisinplanter" skal få sin(e) egne blogg(er), for jeg har lyst til å få lagret noen bilder av orkidèer jeg har funnet i sommer. De dukker opp hist og pist innimellom de blomstene jeg egentlig leter etter og er så vakre at de fortjener et lite avsnitt for seg selv..
Marihånd (Orchidaecae) :
Nå er jo også orkidèene våre brukt i folkemedisinen opp igjennom historien. Roten- eller knollene- ble lenge før vår tidsregning brukt i Orienten for å forsterke kjønnsdriften. I en angelsaksisk legebok fra 900-tallet anbefales marihånd brukt mot impotens.
Orkidèfamilien hører til slekten Orchis som betyr testikkel. Marihåndens rot, disse to knollene, ble utifra "signaturlæren" (likt kurerer likt) brukt til å kurere eller bedre mannens produksjonsevne. Marihånden skulle også kunne "lege hodesår og annet utslett på barn, være god mot gikt, tannpine og tæring, og bladene skulle hjelpe mot øyesykdommer".
Her i landet vokser det 8 forskjellige marihåndarter. De er vanskelige å skille i utgangspunktet, og at de i tillegg blander seg med hverandre- hybridiserer- gjør det ikke enklere å skille de enkelte.
" Flekkmarihånd" ansees som den vanligste, men artene skiller seg alikavel i farger og utseende.
Brudespore ( Gymnadenia conopsea):
Rødflangre (Epipactis atrorubens)
Nattfiol (Platanthera bifolia)
Grønnkurle (Coeloglossum viride)
Så fikk jeg servert enda litt mer sommer en sen høstkveld! ;)
"Medisinplanter" skal få sin(e) egne blogg(er), for jeg har lyst til å få lagret noen bilder av orkidèer jeg har funnet i sommer. De dukker opp hist og pist innimellom de blomstene jeg egentlig leter etter og er så vakre at de fortjener et lite avsnitt for seg selv..
Marihånd (Orchidaecae) :
Nå er jo også orkidèene våre brukt i folkemedisinen opp igjennom historien. Roten- eller knollene- ble lenge før vår tidsregning brukt i Orienten for å forsterke kjønnsdriften. I en angelsaksisk legebok fra 900-tallet anbefales marihånd brukt mot impotens.
Orkidèfamilien hører til slekten Orchis som betyr testikkel. Marihåndens rot, disse to knollene, ble utifra "signaturlæren" (likt kurerer likt) brukt til å kurere eller bedre mannens produksjonsevne. Marihånden skulle også kunne "lege hodesår og annet utslett på barn, være god mot gikt, tannpine og tæring, og bladene skulle hjelpe mot øyesykdommer".
Her i landet vokser det 8 forskjellige marihåndarter. De er vanskelige å skille i utgangspunktet, og at de i tillegg blander seg med hverandre- hybridiserer- gjør det ikke enklere å skille de enkelte.
" Flekkmarihånd" ansees som den vanligste, men artene skiller seg alikavel i farger og utseende.
Brudespore ( Gymnadenia conopsea):
Rødflangre (Epipactis atrorubens)
Nattfiol (Platanthera bifolia)
Grønnkurle (Coeloglossum viride)
onsdag 16. november 2011
Matauk og rekreasjon
En annen ting jeg bruker mye fritid på er å fiske. Fryseren skal fylles, og da helst med litt mer enn èn og annen sopp. Fra før jeg var stor nok til å stå på egne bein har jeg vært med på fisketurer, det er vel nesten så jeg kan påstå å ha fått det inn med morsmelka.. Det finnes knapt ei elv eller en innsjø på østlandet hvor jeg ikke har fisket!
For mitt vedkommende handler det å fiske mer om rekreasjon enn å få mye eller stor fisk. Mange ganger får jeg ikke fisk i det hele tatt uten at turen i seg selv på noe vis føles bortkastet. Å sitte langs elvebredden å høre vannets klukking og myggen surre jager alle negative tanker bort. Det er bare meg i hele verden der og da.. skikkelig ego-trip.
Favorittplassen min er i Jotunheimen. Der har familien feriert i snart 30 år, og sommerens høydepunkt er 14 dager i villmarka i en gammel tømmerkoie uten elektrisitet og vann. Det er fysisk umulig å kjede seg på et sånt sted, uansett alder og interesser! Fisken i området er sky og vanskelig å lure, men hva gjør vel det i så flotte omgivelser..?
De fleste måltidene blir tilberedt på "utekjøkkenet"..
.. og for å få litt variasjon i kostholdet som hovedsaklig består av fisk er det lov med søtsaker selv midt i uka.
Selv om jeg som nevnt ikke er så opptatt av størrelse på fisken er det ikke til å stikke under en stol at det blir litt intern konkurrering. Samboeren min er også ihuga fisker, og som hos mannfolk flest er størrelsen av stor betydning. At jeg ikke er så nøye på den biten (når det gjelder fiske altså..) blir nok et ekstra irritasjonsmoment når jeg stort sett ender opp med den største fisken.
Rett forsmedelig når karene bruker timesvis på å måle vanntemperaturer, sjekker hvilke insekter som klekkes og overlater svært lite til tilfeldighetene. Hadde de brukt denne tiden på å fiske isteden hadde de kanskje kommet heldigere ut? ;)
I sommer fikk jeg være med på laksefiske for første gang. Og til tross for steinalderutstyr og begrensede kunnskaper stakk jeg av med "seieren" nok en gang.. ren skjær flaks, selvsagt. Men villaks på 8,5 kg skal definitivt nytes gjennom vinteren. :)
(.. og rett skal være rett,- samboeren fikk 2 stk på henholdsvis 7,5kg og 5,5kg..)
Men alt i alt dreier det seg om å nyte omgivelsene og å koble av.
Sommeren er vakker.. men akk så langt unna. :/
For mitt vedkommende handler det å fiske mer om rekreasjon enn å få mye eller stor fisk. Mange ganger får jeg ikke fisk i det hele tatt uten at turen i seg selv på noe vis føles bortkastet. Å sitte langs elvebredden å høre vannets klukking og myggen surre jager alle negative tanker bort. Det er bare meg i hele verden der og da.. skikkelig ego-trip.
Favorittplassen min er i Jotunheimen. Der har familien feriert i snart 30 år, og sommerens høydepunkt er 14 dager i villmarka i en gammel tømmerkoie uten elektrisitet og vann. Det er fysisk umulig å kjede seg på et sånt sted, uansett alder og interesser! Fisken i området er sky og vanskelig å lure, men hva gjør vel det i så flotte omgivelser..?
De fleste måltidene blir tilberedt på "utekjøkkenet"..
.. og for å få litt variasjon i kostholdet som hovedsaklig består av fisk er det lov med søtsaker selv midt i uka.
Selv om jeg som nevnt ikke er så opptatt av størrelse på fisken er det ikke til å stikke under en stol at det blir litt intern konkurrering. Samboeren min er også ihuga fisker, og som hos mannfolk flest er størrelsen av stor betydning. At jeg ikke er så nøye på den biten (når det gjelder fiske altså..) blir nok et ekstra irritasjonsmoment når jeg stort sett ender opp med den største fisken.
Rett forsmedelig når karene bruker timesvis på å måle vanntemperaturer, sjekker hvilke insekter som klekkes og overlater svært lite til tilfeldighetene. Hadde de brukt denne tiden på å fiske isteden hadde de kanskje kommet heldigere ut? ;)
I sommer fikk jeg være med på laksefiske for første gang. Og til tross for steinalderutstyr og begrensede kunnskaper stakk jeg av med "seieren" nok en gang.. ren skjær flaks, selvsagt. Men villaks på 8,5 kg skal definitivt nytes gjennom vinteren. :)
(.. og rett skal være rett,- samboeren fikk 2 stk på henholdsvis 7,5kg og 5,5kg..)
Men alt i alt dreier det seg om å nyte omgivelsene og å koble av.
Sommeren er vakker.. men akk så langt unna. :/
Mer sopp! :)
Benytter anledningen til å skryte litt mer av jordstjernene "mine". Dette var også en sopp jeg bare hadde hørt om og som jeg kom tilfeldig over i høst. Og jeg trodde selvfølgelig en jordstjerne var "bare" en jordstjerne.. men det finnes forskjellige arter også av disse, og de regnes som relativt sjeldne. Den minst vanlige, "kragejordstjerne", fant jeg ikke. Men jeg fant 3 andre; styltejordstjerne, brun jordstjerne og skaftejordstjerne.
Også disse fikk jeg hjelp til å identifisere hos "Spør en biolog", så neste gang jeg finner noen vet jeg hvordan man skiller de forkjellige fra hverandre!
Når jeg først fant ut hvor jeg skulle lete dukket disse artige soppene opp nesten overalt. Nesten. Men så har soppåret i år vært uten sidestykke,- noen har satt pris på den våte sommeren.. Men altså; jordstjerner!
Brun jordstjerne
Før blomstring, godt skjult og ganske ubestemmelig!
Styltejordstjerne
"Styltene" er de minste jeg har funnet, snaut 3-4cm høye.
Skaftejordstjerner
Neste år får jeg prøve å jakte på kragejordstjernen, men da må jeg lenger sørover. Jeg tror ikke den vokser nord for Mjøsa.
En annen artig skapning jeg har fattet interesse for er slimsoppen. Foruten å være omtrent like ekkel som navnet tilsier er den ikke engang en ordentlig sopp, men en slags amøbe! Eller, de har et amøbestadie hvor de faktisk beveger seg som en levende masse. Slimsoppene har navn som "Trollsmør", "Heksespytt" og "Ulvemelk" blandt annet.
Slimsopp på "krypestadie"
Ukjent..
Ullklubbe
Heksespytt
- Nok sopp for i kveld! :)
Også disse fikk jeg hjelp til å identifisere hos "Spør en biolog", så neste gang jeg finner noen vet jeg hvordan man skiller de forkjellige fra hverandre!
Når jeg først fant ut hvor jeg skulle lete dukket disse artige soppene opp nesten overalt. Nesten. Men så har soppåret i år vært uten sidestykke,- noen har satt pris på den våte sommeren.. Men altså; jordstjerner!
Brun jordstjerne
Før blomstring, godt skjult og ganske ubestemmelig!
Styltejordstjerne
"Styltene" er de minste jeg har funnet, snaut 3-4cm høye.
Skaftejordstjerner
Neste år får jeg prøve å jakte på kragejordstjernen, men da må jeg lenger sørover. Jeg tror ikke den vokser nord for Mjøsa.
En annen artig skapning jeg har fattet interesse for er slimsoppen. Foruten å være omtrent like ekkel som navnet tilsier er den ikke engang en ordentlig sopp, men en slags amøbe! Eller, de har et amøbestadie hvor de faktisk beveger seg som en levende masse. Slimsoppene har navn som "Trollsmør", "Heksespytt" og "Ulvemelk" blandt annet.
Slimsopp på "krypestadie"
Ullklubbe
Heksespytt
- Nok sopp for i kveld! :)
Abonner på:
Innlegg (Atom)


















































