Tøffelhøner og fjellstruts

.. en bioligitime fra eventyrland..


"Tøffelhøne" er en fellesbetegnelse på diverse fjærkre jeg som regel bare ser fotsporene etter. De etterlater seg lange, snirklende renner i snøen der de brøyter seg fram, og ser man nøye etter finner man små "tøffelspor" i stien dems.
Føttene til tøffelhøna er kledd med fjær. Foruten at det blir enklere for dem å holde tærne varme om vinteren har fjærtøflene til hensikt å gjøre det lettere å gå oppå snøen, de fungerer som truger. Tøffelhøne er enkelt og greit hønsefugler;- rype, orrfugl og storfugl. Men jeg synes "tøffelhøne" er så koselig..

Tøffelhønespor

De få gangene jeg ser disse fuglene er når de flakser opp fra gjemmestedet sitt. Gjerne på kloss hold, de sitter som statuer og er nesten usynlige før de braser avgårde. I nesten infrarød fart. At så svære fugler kan være så usynlige er snodig! Å forsøke å ta bilder av dem har jeg egentlig gitt opp da det stort sett resulterer i bilder av en tilfeldig busk eller kanskje en halefjær. Alternativt sitter de så langt unna- og helst i motlys- at mitt beskjedne fotoutstyr ikke "strekker til".

Orrhøne, strategisk plassert i motlys..

Taktikken til disse fuglene med å sitte musestille for så å omtrent eksplodere til værs kan oppleves rett så skremmende! Når man tusler rundt og "nyter skogens ro", helt i egne tanker.. eller er på skitur i lydløs silkesnø. Og så popper disse fuglene opp fra ingensteds med et fryktelig rabalder. Når det er ruskevær hender det at fuglene "går i dokk", altså lar seg snø ned. Alt som synes er en liten snøhaug;

- I dèt du omtrent tråkker på haugen flakser kreet opp. Da er det greit å enten ha tatt eller sørge for at du har med deg eventuelle nødvendige medisiner (om du har dårlig hjerte for eksempel).

Sommertøffelhane (stegg)

Hvis man ser godt etter ser man "tøflene"..

.. mens dette er det man som regel ser av høna.

Noen ganger, spesielt hvis det er "sukkersnø", kan sporene til tøffelhøna til forveksling ligne på snøormens spor. Men man vil aldri finne vingeavtrykk i snøormsporene, så er man usikker kan det være greit å følge sporet og se om man finner merker etter oppflukt. Snøormen vil nok få sitt eget blogginnlegg etterhvert!

Fjellstrutsen derimot får være med her. I motsetning til de andre strutsefuglene kan fjellstrutsen fly. Sikkert en fordel for den, siden den er en trekkfugl. Den er et sikkert vårtegn her oppe, og først når man hører de karakteristiske trompetlydene dens er det på tide å ta av stillongsen.
Fjellstrutsen er på langt nær så sky som tøffelhøna, men selv om den ikke flakser avgårde ved synet av folk holder den seg på god avstand. Ergo ingen flotte bilder av denne heller..

Fjellstruts (Trane)

Den ser jo puslete og beskjeden ut på bildene mine, men den er ganske stor i virkeligheten. Godt over en meter høy.

Det er jo litt trivelig å omgis av dyr ikke alle andre har? :)

Gaupe på besøk

Vi er vant med å ha gaupa på jevnlige besøk, men det er sjelden vi ser annet enn spor etter den. Enten i form av poteavtrykk eller når den har hatt etegilde. Å følge spor i håp om å se skogkatten er ikke enkelt da de kan tilbakelegge mange kilometer i løpet av et døgn. Men av og til er den langt nærmere enn man tror..

De siste dagene har gaupa kost seg med et elgkadaver få meter fra huset. Restene har hun overlatt til reven, poteavtrykkene er det eneste som avslører at gaupa var først på åstedet. Hun har også gjemt bort litt niste til en senere anledning;

Pent nedgravd i snøen ligger et skinn med litt kjøttrester på. Lenger bort har hun slept med seg en større kjøttbit i snøen og funnet en passe spiseplass;

Gaupa holder seg stort sett til litt mindre byttedyr men kan nok klare å ta livet av en fjorårskalv, spesielt om den er syk eller skadet. Sporene etter katta var for gamle til å kunne si om det var ett eller flere dyr. Men jeg mistenker at gaupemor og ungen har vært på besøk.. igjen. For et drøyt år siden (desember 2010) kom gaupemor med 2 unger på besøk og spaserte freidig forbi huset vårt. På 50 meters avstand satte hun seg ned, kikket på meg og kalte på ungene som kom ruslende ut av skogbrynet!

Jeg ble så perpleks og handlingslammet at jeg ikke klarte å få skikkelige bilder av dem.. det var vel den eneste muligheten jeg noen gang skulle få. Men heldigvis ser man at det faktisk er gaupe, hvis ikke hadde jeg vel blitt beskyldt for å servere røverhistorier! Jeg lever vel litt i håpet om å få et "blinkskudd" en gang. Og de er jo her, støtt og stadig. Så får man håpe man en gang er på rett plass til rett tid!

Matauk og rekreasjon

En annen ting jeg bruker mye fritid på er å fiske. Fryseren skal fylles, og da helst med litt mer enn èn og annen sopp. Fra før jeg var stor nok til å stå på egne bein har jeg vært med på fisketurer, det er vel nesten så jeg kan påstå å ha fått det inn med morsmelka.. Det finnes knapt ei elv eller en innsjø på østlandet hvor jeg ikke har fisket!

For mitt vedkommende handler det å fiske mer om rekreasjon enn å få mye eller stor fisk. Mange ganger får jeg ikke fisk i det hele tatt uten at turen i seg selv på noe vis føles bortkastet. Å sitte langs elvebredden å høre vannets klukking og myggen surre jager alle negative tanker bort. Det er bare meg i hele verden der og da.. skikkelig ego-trip.

Favorittplassen min er i Jotunheimen. Der har familien feriert i snart 30 år, og sommerens høydepunkt er 14 dager i villmarka i en gammel tømmerkoie uten elektrisitet og vann. Det er fysisk umulig å kjede seg på et sånt sted, uansett alder og interesser! Fisken i området er sky og vanskelig å lure, men hva gjør vel det i så flotte omgivelser..?

De fleste måltidene blir tilberedt på "utekjøkkenet"..

 .. og for å få litt variasjon i kostholdet som hovedsaklig består av fisk er det lov med søtsaker selv midt i uka.

Selv om jeg som nevnt ikke er så opptatt av størrelse på fisken er det ikke til å stikke under en stol at det blir litt intern konkurrering. Samboeren min er også ihuga fisker, og som hos mannfolk flest er størrelsen av stor betydning. At jeg ikke er så nøye på den biten (når det gjelder fiske altså..) blir nok et ekstra irritasjonsmoment når jeg stort sett ender opp med den største fisken.
Rett forsmedelig når karene bruker timesvis på å måle vanntemperaturer, sjekker hvilke insekter som klekkes og overlater svært lite til tilfeldighetene. Hadde de brukt denne tiden på å fiske isteden hadde de kanskje kommet heldigere ut? ;)

I sommer fikk jeg være med på laksefiske for første gang. Og til tross for steinalderutstyr og begrensede kunnskaper stakk jeg av med "seieren" nok en gang.. ren skjær flaks, selvsagt. Men villaks på 8,5 kg skal definitivt nytes gjennom vinteren. :)

(.. og rett skal være rett,- samboeren fikk 2 stk på henholdsvis 7,5kg og 5,5kg..)
Men alt i alt dreier det seg om å nyte omgivelsene og å koble av.

Sommeren er vakker.. men akk så langt unna. :/