Trøffeljakt

Folk ser gjerne litt rart på meg når jeg sier jeg skal på trøffeljakt. Forståelig nok av flere grunner,- trøffeljakt er jo noe som foregår i sydligere strøk og helst ved hjelp av spesialtrente hunder. Så for å redegjøre litt for denne noe spesielle interessen tenkte jeg å dele noen av hemmelighetene..

Gautieria Morchelliformis, mitt første funn

I fjor snublet jeg helt tilfeldig over noe som etterhvert viste seg å være en sjelden underjordisk sopp. I den forbindelse kom jeg i kontakt med "Trøffeljakt i Norge", et prosjekt Naturhistorisk museum har gående med støtte fra Artsdatabanken. Det går enkelt og greit (?) ut på å kartlegge forekomster av underjordiske sopper i norge.

Å kunne bidra i et så stort prosjekt virket kjempespennende, det var bare å brette opp armene og legge ut på skattejakt!

Men.. hvordan i all verden finner man sopper som vokser under jorda når man ikke har en hundenese til hjelp? "Går du bare ut i skogen og graver eller krabber du rundt og lukter deg fram..?" Så god luktesans har jeg ikke. Men siden trøfler er avhengige av å bli spist av noen for å kunne spre seg lukter de kraftig, nok til at dyr (ekorn, mus og større dyr som rådyr og elg) finner dem ved hjelp av nesa. Løsningen ble altså å se etter dyregrav. Merker på bakken etter dyr som har gravd. Og resultatet lot ikke vente på seg!

Løpekule, også kalt "hjortetrøffel"

 Løpekulene viste seg å dukke opp "overalt" og ble etterhvert mindre spennende. Så istedenfor å lete etter ferske dyregrav begynte jeg å se etter eldre spor og andre tegn og andre spennende- og sjeldne!- trøfler begynte å dukke opp.

Blekk-knoll. Endrer farge fra hvit til blekk-blå i kontakt med luft!

Marmorert inni sånn som trøfler skal være

Venter fortsatt svar på hva dette er. Mulig Gautieria Otthii.

Nå er jo dette bare for moro skyld for min del. Og overraskelsen var stor da jeg ble invitert med på "ordentlig" trøffeljakt med hunder og drevne trøffeljegere!
Aller først ville de bli med å utforske skogen "min". Sted og tid ble avtalt og med såpass stort oppmøte kunne vi ikke like gjerne avlyse selv om himmelens sluser åpnet seg.. regnet bøttet ned og turen ble noe amputert, men biologer, bikkjer, journalist og fotograf og ikke minst meg selv var fornøyde med utbyttet. En sjelden art + en ny art for norge var resultatet, samt et to-siders avisoppslag med druknede trøffelhelter.

Halvannet døgn senere var det "Trøffelworkshop" i Fredrikstad med jegere fra 4 nasjoner.. og "lille meg" som outsider. En hel helg med soppgale mennesker,- O lykke!
Det føles langt "tryggere"- ihvertfall mer akseptert- å ligge på alle fire og grave i jorda når man er flere!

Vicky og Kokos, trøffelhunder av rasen "Lagotto"

Vi var ute på feltarbeid om dagen og kveldene gikk med til mikroskopiering av dagens funn samt foredrag. Jeg var litt bekymret for at jeg ville føle meg tilsidesatt blant biologer og "soppnerder", men tok helt feil. Alle var imøtekommende og var ivrige etter å lære bort og vise fram,- en super helg som bare ga enda mer blod på tann.

Noe spennende?

Mange av trøflene kan kun skilles på sporene

Engasjert gjeng

Lederen av prosjektet, Anne Molia, med journalister fra Fredrikstad blad

Det ble gjort mange spennende funn i Eikeskogene i Fredrikstad, og selv om prosjektet nå nærmer seg slutten vil jeg tro trøffeljakt har fått et godt feste. For det første er det spennende å finne arter som ikke har blitt funnet her i landet før, men den ultimate drømmen er å finne en "ekte" trøffel. Og det er ingen umulighet! "Sommertrøffel" (Tuber Aestivum) finnes på Gotland og burde i teorien kunne ligge gjemt i jorda her hjemme også. Jeg gir ihvertfall ikke opp jakten med det første..!

Siste dagen i september

.. og nok en gang lurer jeg på hvor sommeren ble av? Jeg tror jeg må begynne å dempe forventningene til "sommer" og innse at de aldri(?) mer vil bli sånn som barndomssomrene. Moder jord har nok kommet i overgangsalderen og alle vet vel hvor ustabile kvinnfolk er i klimakteriet.

Høsten har ihvertfall vært fin så langt med mye godvær! Jeg nyter sola alt jeg kan, om noen uker forsvinner den fra dalen her og viser seg ikke igjen før på nyåret.
Som "sauebonde" er det en travel tid. Dyra skal ned fra sommerbeite på fjellet, noe som innebærer timesvis- faktisk dagesvis- med saueleting i fjellheimen. Heldigvis er flesteparten av sauene våre veldig tamme og kommer løpende fra kratt og fjellknauser når vi roper på dem!

Men så finnes det et og annet "utskudd" som er mere folkesky og finner sin største moro i å leke gjemsel. Det vanskeligste er dòg de som er borte for godt.. Selv om vi ser til sauene 4-5 dager i uka hender det gaupa ser sitt snitt til å forsyne seg uten å etterlate så mye som et spor. I år har vi mistet litt i overkant av 20 dyr og har innsett at det ikke har noen hensikt å lete lenger.
Og flesteparten av de som har kommet hjem får heller ikke oppleve neste vår.. jeg vet ikke hva jeg synes er verst noen ganger; fòre på gaupa eller fòre på folk? :/

Forrige helg var det "Fårefestival" i Gol. En årlig begivenhet i "sauens tegn" der hele helgen er viet sauen og dens bruksområder; kjøtt og ull etter alle kunstens regler samt fårete aktiviteter nesten døgnet rundt. Neste år arrangeres NM i saueklipping under festivalen, "saueskrelling" i et forrykende tempo og garantert høy showfaktor!
Så langt har det kun vært klipping for demonstrasjonens skyld.. klipperen til høyre er en av veteranene i gamet,han har klipt sau i over 40 år. En stor bragd av en mann som nærmer seg 65 år- spesielt hvis man tar i betraktning at overvekten av saueklippere pensjoneres rundt 40-års alderen!

Gjeterhund-demonstrasjon hører også hjemme under fårefestivalen..

.. og noen "klappedyr"..

Nå spiser jeg særdeles lite sau og liker best å fylle fryseren med egenplukket/-fanget mat. Det har vært et elendig bær-år, men som trøst for manglende multer og bringebær er fryseren godt fylt med sopp. 3-4 liter ferdig renset og kappet kantarell ferdig til frysing;

Ganger man ovenstående fangst med 7 eller kanskje 8 blir det fort noen fulle fryseposer!

I år fikk vi sneket inn en krepsetur også. Det ble desverre ikke så stort utbytte og jeg donerte bort hele 2 kg til "noen trengende". :P Neste år kanskje det blir litt til overs? Om ikke annet er det ordentlig moro å luske rundt i vannet om natten og fange disse lynkjappe rakkerne.

Nå som hjorte- og elgjakta er i full gang blir det lite skogsturer for min del. Skyteglade pensjonister, gjerne med en "skarp en" innabords blir litt for mye spenning i hverdagen.. så godt kamuflerte som byttet er skal man være rimelig stø på hånda for å treffe rett!

 Men det er en del som skal forberedes før vinteren så litt hjemmetid er bare bra. Når snøen og frosten kommer er det greit at hestegjerder er i orden og stallen klar for innflytting. Vi må jo prøve å få "tryllet fram" en stallplass til etter at 2 hester ble til 3!
Enn så lenge finner de ett og annet strå utpå jordet, men vi har alt gått løs på vinterhøyet. Smågutter i vekst trenger masse næring..

"Sjefen sjøl" har ihvertfall ikke tatt skade av å ha ei merr som nærmeste nabo. I motsetning til svært mange andre hingster er han mer opptatt av mat og livsnyting enn håpløs flørting over gjerdet. En godmodig "maskin" dette som godtar det meste uten å lage oppstyr!

 Snøen klarer jeg meg fint uten enda en stund. Og om dagene blir kortere og mørkere står hele åsen her "i brann", høstfargene lyser opp i et forsøk på å utsette vinterdvalen.

Straks oktober! Og på tide å begynne juleforberedelser..?!

Sopptid

I fjor var jeg litt seint ute. I år har jeg muligens startet litt i tidligste laget? Synes ihvertfall soppen lar vente på seg.. Selv om jeg har fått samlet noen kilo kantareller virker det som om det først er nå det begynner å vokse for alvor.
Jeg har endelig fått investert i en soppbok for nybegynnere, så nå er det slutt på å gå forbi masse delikatesser fordi jeg er litt usikker! Håper på å få vært med på et soppkurs også. Inntil videre nøyer jeg meg med å plukke kantarell, piggsopp og steinsopp, og ikke minst å studere "ikke-spisesopper". Tenk om de hadde smakt like godt som de ser ut..!

Minner litt om en polkagris og ser da rett så innbydende ut?! Men den skarpe rustbrunpiggen er ikke matsopp..

Enda et fristende "drops"..

Grønn vokssopp

Ametystsopp?

I tillegg til soppene oppå bakken synes jeg det er kjempespennende å lete etter underjordiske sopper. "Trøfler". Det er jo ikke trøfler sånn som man vanligvis tenker på dem, gourmettrøfler som man hører om fra utlandet. Men det viser seg at det finnes mange spennende arter her i landet også,- kanskje man er heldig å finne noe riktig spennende en dag?
Så langt har jeg funnet 5 forskjellige, 3 av dem presentert under. Deriblant en "Blekk-knoll", artig liten sak som endrer farge fra hvit til blekkblå når den kommer opp av jorda.

Når man svinser rundt i skogen, helst litt utenfor opptråkkede stier, kan man være heldig å finne ting ikke alle andre finner. Noe som kanskje er sjeldent, eller "bare" noe som skiller seg ut i så stor grad at det ikke vil vokse der folk ferdes da det sjeldent får stå i fred. Min oppfordring er altså å gå utenom stiene, og se men ikke røre..! :)
Andre vekster er godt bortgjemt eller veldig anonyme og er fort gjort å gå forbi. En bitteliten svart begersopp som kanskje er den rødlistede blåsvarte begersoppen? Den brunbeige soppen som gjemmer seg under en einerbusk som viser seg å være den rødlistede Fiolgubben.

Blåsvart begersopp?

Fiolgubbe

På en gammel stubbe i et hogstfelt er den langt fra anonym! Lakk-kjuke, visstnok kjent som "Reishi" fra kinesisk medisin.

Et par mindre vanlige planter også.. Vaniljerota har blomstret i store mengder i år. Noen steder i landet, spesielt i Hedmarkdistriktet om jeg har forstått det rett, dukker det av og til opp en litt uvanlig variant- en rødfarget (eller kanskje orange-rosa) variant. Fant et par sånne i Røyken kommune, et stykke unna "kjente lokaliteter".

Og så snublet jeg over en misteltein.. et tegn fra oven om kommende begivenheter (jula)? Misteltein er en (fredet) snylteplante som holder til oppi trærne og langtifra på bakken.. jeg tror nok kvistene har blitt revet løs av fugler som var ute etter bærene. :P

Dersom man er av typen som foretrekker å vende blikket oppover istedenfor ned på bakken kan man jo se etter "lysende nattskyer" ( Noctilucent clouds )? Over Oslo 17. juli:

.. og innimellom alt det rare, fine og spennende er det herlig å la huset fylles med lukten av kantarell når man sitter og renser fangsten i mørke høstkvelder.. :D

Begynner å våkne fra dvalen

Det har vært et par lange måneder med dyrefødsler døgnet rundt. Når jeg endelig kunne slappe av og sove en hel natt igjennom ville ikke kroppen samarbeide mye mer, jeg sov og sov og greide liksom ikke å våkne ordentlig. Hadde visst litt å ta igjen!
Etterhvert som jeg våknet fra "dvalen" benyttet jeg hvert friminutt til å rusle rundt i skogen. Å se naturen våkne til liv er fin "medisin", tusle rundt å høre fuglene synge og observere skogens dyr med sine avkom.. forleden snublet jeg over ei elgku med tvillingkalver, og selv om fristelsen til å dra fram kameraet var stor skjønte jeg på lydene de laget at det var best å trekke seg stille- og raskt! tilbake..

Batteriene lades sakte men sikkert og snart er jeg nok mitt gamle selv!

.. mens andre har energi så det holder, "Tiponi" utforsker verden med tøffe fakter..

Men det er viktig å øve seg på å være usynlig i gresset også! :P

Selv om folen er et veldig takknemlig motiv får jeg dele litt av nabolaget også;

Denne skigarden har nok kostet tid og svette å sette opp for bortimot hundre år siden..

.. men selv en skigard kan`ke vare evig!

Årets første orkide. Liten og uunnselig..

.. men på nært hold er korallroten rett så vakker!

Nattfiolen blomstrer nok når som helst også.

Spissmorkel! Visstnok en delikatesse, men jeg har bare funnet gamle uspiselige eksemplarer.

Sommeren nærmer seg. Løvet har kommet helt opp til tregrensa!

Snøsmelting gjør Hallingdalselva stor og stri.

Fjellfiolen, vår eneste gule fiol

Sånn ser forsommeren ut her så langt.