Vi skriver Desember

Julestria nærmer seg med stormskritt. Mon tro om jeg- for en gangs skyld- kan klare å komme i mål før aller siste dagen? Jeg har en lei tendens til å fortrenge julemåneden helt til den plutselig er der.. selv om jeg tror det egentlig er vinteren jeg forsøker å utsette i det lengste.
Heldigvis nærmer vi oss solverv! I mellomtiden får man bare pakke seg inn etter beste evne og la det stå til. Og nyte vinteren etter beste evne.

Jeg har masse småfugl i hagen. Kjempekos med fuglekvitter i sprengkulda!

.. og siden jeg nå visstnok har lagt ut maks antall bilder og må kjøpe mer plass for å få legge ut flere spørs det om det er slutt på bildeoppdateringer herifra.

God adventsmåned! :)

Hamskifte

Fort og gæli. Over natta har fjellet skiftet fra ildnende høstfarger til gnistrende hvitt.
Dag 1:

Dag 2..:

Med så brå værendringer dukker det av og til opp snodige skyformasjoner. Synes denne "spiralen" var litt artig.

Litt hest

Det har vært mye tåke i det siste. Grått og tungt. Blir ekstra trivelig når sola velger å stikke innom en snartur!

Viktig å nyte de få soltimene som er!

Kjølig morgenluft..

Tiponi har passert 5 måneder nå. Det er litt rart å se hvor mye han har vokst disse månedene, men også utrolig godt at alt har gått så bra og at det er frisk og rask fole som er klar for vinteren. Når man omgåes dyra daglig legger man ikke så godt merke til utviklingen, før- og etter bilder derimot..

Blir spennende å se hvor stor han blir etterhvert!

Vinteryr

Hestene ser ikke ut til å ha noe i mot kulde og gråvær. Tiponi var tydelig forundret når det begynte å snø og fikk fryktelig hastverk med å få i seg maten før den ble dekket av dette rare pudderet!

 Indiana begynner å bli litt gnien på godsakene og har så smått startet avvenning helt av seg selv.

 .. men noen styrkedråper fikk han visst i seg alikavel og satte i gang et voldsomt show. Det er lov å vise seg fram når man er så vakker!

 Fornøyelig uttrykk på stælken når mamma bestemte seg for å ta et støvbad.. "OMG, OMG, mamma veltet!"

Man må jo bare bli i godt humør med danseponnier på jordet! :D

Trøffeljakt

Folk ser gjerne litt rart på meg når jeg sier jeg skal på trøffeljakt. Forståelig nok av flere grunner,- trøffeljakt er jo noe som foregår i sydligere strøk og helst ved hjelp av spesialtrente hunder. Så for å redegjøre litt for denne noe spesielle interessen tenkte jeg å dele noen av hemmelighetene..

Gautieria Morchelliformis, mitt første funn

I fjor snublet jeg helt tilfeldig over noe som etterhvert viste seg å være en sjelden underjordisk sopp. I den forbindelse kom jeg i kontakt med "Trøffeljakt i Norge", et prosjekt Naturhistorisk museum har gående med støtte fra Artsdatabanken. Det går enkelt og greit (?) ut på å kartlegge forekomster av underjordiske sopper i norge.

Å kunne bidra i et så stort prosjekt virket kjempespennende, det var bare å brette opp armene og legge ut på skattejakt!

Men.. hvordan i all verden finner man sopper som vokser under jorda når man ikke har en hundenese til hjelp? "Går du bare ut i skogen og graver eller krabber du rundt og lukter deg fram..?" Så god luktesans har jeg ikke. Men siden trøfler er avhengige av å bli spist av noen for å kunne spre seg lukter de kraftig, nok til at dyr (ekorn, mus og større dyr som rådyr og elg) finner dem ved hjelp av nesa. Løsningen ble altså å se etter dyregrav. Merker på bakken etter dyr som har gravd. Og resultatet lot ikke vente på seg!

Løpekule, også kalt "hjortetrøffel"

 Løpekulene viste seg å dukke opp "overalt" og ble etterhvert mindre spennende. Så istedenfor å lete etter ferske dyregrav begynte jeg å se etter eldre spor og andre tegn og andre spennende- og sjeldne!- trøfler begynte å dukke opp.

Blekk-knoll. Endrer farge fra hvit til blekk-blå i kontakt med luft!

Marmorert inni sånn som trøfler skal være

Venter fortsatt svar på hva dette er. Mulig Gautieria Otthii.

Nå er jo dette bare for moro skyld for min del. Og overraskelsen var stor da jeg ble invitert med på "ordentlig" trøffeljakt med hunder og drevne trøffeljegere!
Aller først ville de bli med å utforske skogen "min". Sted og tid ble avtalt og med såpass stort oppmøte kunne vi ikke like gjerne avlyse selv om himmelens sluser åpnet seg.. regnet bøttet ned og turen ble noe amputert, men biologer, bikkjer, journalist og fotograf og ikke minst meg selv var fornøyde med utbyttet. En sjelden art + en ny art for norge var resultatet, samt et to-siders avisoppslag med druknede trøffelhelter.

Halvannet døgn senere var det "Trøffelworkshop" i Fredrikstad med jegere fra 4 nasjoner.. og "lille meg" som outsider. En hel helg med soppgale mennesker,- O lykke!
Det føles langt "tryggere"- ihvertfall mer akseptert- å ligge på alle fire og grave i jorda når man er flere!

Vicky og Kokos, trøffelhunder av rasen "Lagotto"

Vi var ute på feltarbeid om dagen og kveldene gikk med til mikroskopiering av dagens funn samt foredrag. Jeg var litt bekymret for at jeg ville føle meg tilsidesatt blant biologer og "soppnerder", men tok helt feil. Alle var imøtekommende og var ivrige etter å lære bort og vise fram,- en super helg som bare ga enda mer blod på tann.

Noe spennende?

Mange av trøflene kan kun skilles på sporene

Engasjert gjeng

Lederen av prosjektet, Anne Molia, med journalister fra Fredrikstad blad

Det ble gjort mange spennende funn i Eikeskogene i Fredrikstad, og selv om prosjektet nå nærmer seg slutten vil jeg tro trøffeljakt har fått et godt feste. For det første er det spennende å finne arter som ikke har blitt funnet her i landet før, men den ultimate drømmen er å finne en "ekte" trøffel. Og det er ingen umulighet! "Sommertrøffel" (Tuber Aestivum) finnes på Gotland og burde i teorien kunne ligge gjemt i jorda her hjemme også. Jeg gir ihvertfall ikke opp jakten med det første..!

Siste dagen i september

.. og nok en gang lurer jeg på hvor sommeren ble av? Jeg tror jeg må begynne å dempe forventningene til "sommer" og innse at de aldri(?) mer vil bli sånn som barndomssomrene. Moder jord har nok kommet i overgangsalderen og alle vet vel hvor ustabile kvinnfolk er i klimakteriet.

Høsten har ihvertfall vært fin så langt med mye godvær! Jeg nyter sola alt jeg kan, om noen uker forsvinner den fra dalen her og viser seg ikke igjen før på nyåret.
Som "sauebonde" er det en travel tid. Dyra skal ned fra sommerbeite på fjellet, noe som innebærer timesvis- faktisk dagesvis- med saueleting i fjellheimen. Heldigvis er flesteparten av sauene våre veldig tamme og kommer løpende fra kratt og fjellknauser når vi roper på dem!

Men så finnes det et og annet "utskudd" som er mere folkesky og finner sin største moro i å leke gjemsel. Det vanskeligste er dòg de som er borte for godt.. Selv om vi ser til sauene 4-5 dager i uka hender det gaupa ser sitt snitt til å forsyne seg uten å etterlate så mye som et spor. I år har vi mistet litt i overkant av 20 dyr og har innsett at det ikke har noen hensikt å lete lenger.
Og flesteparten av de som har kommet hjem får heller ikke oppleve neste vår.. jeg vet ikke hva jeg synes er verst noen ganger; fòre på gaupa eller fòre på folk? :/

Forrige helg var det "Fårefestival" i Gol. En årlig begivenhet i "sauens tegn" der hele helgen er viet sauen og dens bruksområder; kjøtt og ull etter alle kunstens regler samt fårete aktiviteter nesten døgnet rundt. Neste år arrangeres NM i saueklipping under festivalen, "saueskrelling" i et forrykende tempo og garantert høy showfaktor!
Så langt har det kun vært klipping for demonstrasjonens skyld.. klipperen til høyre er en av veteranene i gamet,han har klipt sau i over 40 år. En stor bragd av en mann som nærmer seg 65 år- spesielt hvis man tar i betraktning at overvekten av saueklippere pensjoneres rundt 40-års alderen!

Gjeterhund-demonstrasjon hører også hjemme under fårefestivalen..

.. og noen "klappedyr"..

Nå spiser jeg særdeles lite sau og liker best å fylle fryseren med egenplukket/-fanget mat. Det har vært et elendig bær-år, men som trøst for manglende multer og bringebær er fryseren godt fylt med sopp. 3-4 liter ferdig renset og kappet kantarell ferdig til frysing;

Ganger man ovenstående fangst med 7 eller kanskje 8 blir det fort noen fulle fryseposer!

I år fikk vi sneket inn en krepsetur også. Det ble desverre ikke så stort utbytte og jeg donerte bort hele 2 kg til "noen trengende". :P Neste år kanskje det blir litt til overs? Om ikke annet er det ordentlig moro å luske rundt i vannet om natten og fange disse lynkjappe rakkerne.

Nå som hjorte- og elgjakta er i full gang blir det lite skogsturer for min del. Skyteglade pensjonister, gjerne med en "skarp en" innabords blir litt for mye spenning i hverdagen.. så godt kamuflerte som byttet er skal man være rimelig stø på hånda for å treffe rett!

 Men det er en del som skal forberedes før vinteren så litt hjemmetid er bare bra. Når snøen og frosten kommer er det greit at hestegjerder er i orden og stallen klar for innflytting. Vi må jo prøve å få "tryllet fram" en stallplass til etter at 2 hester ble til 3!
Enn så lenge finner de ett og annet strå utpå jordet, men vi har alt gått løs på vinterhøyet. Smågutter i vekst trenger masse næring..

"Sjefen sjøl" har ihvertfall ikke tatt skade av å ha ei merr som nærmeste nabo. I motsetning til svært mange andre hingster er han mer opptatt av mat og livsnyting enn håpløs flørting over gjerdet. En godmodig "maskin" dette som godtar det meste uten å lage oppstyr!

 Snøen klarer jeg meg fint uten enda en stund. Og om dagene blir kortere og mørkere står hele åsen her "i brann", høstfargene lyser opp i et forsøk på å utsette vinterdvalen.

Straks oktober! Og på tide å begynne juleforberedelser..?!