Litt hest

Det har vært mye tåke i det siste. Grått og tungt. Blir ekstra trivelig når sola velger å stikke innom en snartur!

Viktig å nyte de få soltimene som er!

Kjølig morgenluft..

Tiponi har passert 5 måneder nå. Det er litt rart å se hvor mye han har vokst disse månedene, men også utrolig godt at alt har gått så bra og at det er frisk og rask fole som er klar for vinteren. Når man omgåes dyra daglig legger man ikke så godt merke til utviklingen, før- og etter bilder derimot..

Blir spennende å se hvor stor han blir etterhvert!

Vinteryr

Hestene ser ikke ut til å ha noe i mot kulde og gråvær. Tiponi var tydelig forundret når det begynte å snø og fikk fryktelig hastverk med å få i seg maten før den ble dekket av dette rare pudderet!

 Indiana begynner å bli litt gnien på godsakene og har så smått startet avvenning helt av seg selv.

 .. men noen styrkedråper fikk han visst i seg alikavel og satte i gang et voldsomt show. Det er lov å vise seg fram når man er så vakker!

 Fornøyelig uttrykk på stælken når mamma bestemte seg for å ta et støvbad.. "OMG, OMG, mamma veltet!"

Man må jo bare bli i godt humør med danseponnier på jordet! :D

Siste dagen i september

.. og nok en gang lurer jeg på hvor sommeren ble av? Jeg tror jeg må begynne å dempe forventningene til "sommer" og innse at de aldri(?) mer vil bli sånn som barndomssomrene. Moder jord har nok kommet i overgangsalderen og alle vet vel hvor ustabile kvinnfolk er i klimakteriet.

Høsten har ihvertfall vært fin så langt med mye godvær! Jeg nyter sola alt jeg kan, om noen uker forsvinner den fra dalen her og viser seg ikke igjen før på nyåret.
Som "sauebonde" er det en travel tid. Dyra skal ned fra sommerbeite på fjellet, noe som innebærer timesvis- faktisk dagesvis- med saueleting i fjellheimen. Heldigvis er flesteparten av sauene våre veldig tamme og kommer løpende fra kratt og fjellknauser når vi roper på dem!

Men så finnes det et og annet "utskudd" som er mere folkesky og finner sin største moro i å leke gjemsel. Det vanskeligste er dòg de som er borte for godt.. Selv om vi ser til sauene 4-5 dager i uka hender det gaupa ser sitt snitt til å forsyne seg uten å etterlate så mye som et spor. I år har vi mistet litt i overkant av 20 dyr og har innsett at det ikke har noen hensikt å lete lenger.
Og flesteparten av de som har kommet hjem får heller ikke oppleve neste vår.. jeg vet ikke hva jeg synes er verst noen ganger; fòre på gaupa eller fòre på folk? :/

Forrige helg var det "Fårefestival" i Gol. En årlig begivenhet i "sauens tegn" der hele helgen er viet sauen og dens bruksområder; kjøtt og ull etter alle kunstens regler samt fårete aktiviteter nesten døgnet rundt. Neste år arrangeres NM i saueklipping under festivalen, "saueskrelling" i et forrykende tempo og garantert høy showfaktor!
Så langt har det kun vært klipping for demonstrasjonens skyld.. klipperen til høyre er en av veteranene i gamet,han har klipt sau i over 40 år. En stor bragd av en mann som nærmer seg 65 år- spesielt hvis man tar i betraktning at overvekten av saueklippere pensjoneres rundt 40-års alderen!

Gjeterhund-demonstrasjon hører også hjemme under fårefestivalen..

.. og noen "klappedyr"..

Nå spiser jeg særdeles lite sau og liker best å fylle fryseren med egenplukket/-fanget mat. Det har vært et elendig bær-år, men som trøst for manglende multer og bringebær er fryseren godt fylt med sopp. 3-4 liter ferdig renset og kappet kantarell ferdig til frysing;

Ganger man ovenstående fangst med 7 eller kanskje 8 blir det fort noen fulle fryseposer!

I år fikk vi sneket inn en krepsetur også. Det ble desverre ikke så stort utbytte og jeg donerte bort hele 2 kg til "noen trengende". :P Neste år kanskje det blir litt til overs? Om ikke annet er det ordentlig moro å luske rundt i vannet om natten og fange disse lynkjappe rakkerne.

Nå som hjorte- og elgjakta er i full gang blir det lite skogsturer for min del. Skyteglade pensjonister, gjerne med en "skarp en" innabords blir litt for mye spenning i hverdagen.. så godt kamuflerte som byttet er skal man være rimelig stø på hånda for å treffe rett!

 Men det er en del som skal forberedes før vinteren så litt hjemmetid er bare bra. Når snøen og frosten kommer er det greit at hestegjerder er i orden og stallen klar for innflytting. Vi må jo prøve å få "tryllet fram" en stallplass til etter at 2 hester ble til 3!
Enn så lenge finner de ett og annet strå utpå jordet, men vi har alt gått løs på vinterhøyet. Smågutter i vekst trenger masse næring..

"Sjefen sjøl" har ihvertfall ikke tatt skade av å ha ei merr som nærmeste nabo. I motsetning til svært mange andre hingster er han mer opptatt av mat og livsnyting enn håpløs flørting over gjerdet. En godmodig "maskin" dette som godtar det meste uten å lage oppstyr!

 Snøen klarer jeg meg fint uten enda en stund. Og om dagene blir kortere og mørkere står hele åsen her "i brann", høstfargene lyser opp i et forsøk på å utsette vinterdvalen.

Straks oktober! Og på tide å begynne juleforberedelser..?!

Hvor blir sommeren av?

St. Hans allerede, begynner å bli smånervøs for om det blir noen ordentlig sommer i år. Regnet tar aldri slutt og ikke er det noen sommertemperatur å skryte av heller.. *snufs*. Så fort det er noen timer med opphold er det full fart ut og få litt frisk luft! Den som fant på at det ikke finnes "dårlig vær, bare dårlige klær" burde fått en oppstramming. Såsant man ikke anser impregnert presenning som "klær".

Verden stanser heldigvis ikke opp i skitværet og man gjør seg artige bekjentskaper når man først kommer seg over dørstokken!

Ett par av de tidlige orkidèene; "Fuglerede" og Nattfiol

Hestene har endelig kommet på sommerbeite og storkoser seg. Så mye koser de seg at de slett ikke vil risikere å bli flyttet på/ måtte utføre noen form for arbeid at de flakser avgårde i full fart når hesteeieren dukker opp med grime og leietau!

Av og til kan mislykkede innstillinger på kameraet gi artige resultater

Skitvær og innesitting burde være en grei "unnskyldning" for blogging. Jeg får dykke ned i arkivet og se om jeg finner noe tidsfordriv..

Begynner å våkne fra dvalen

Det har vært et par lange måneder med dyrefødsler døgnet rundt. Når jeg endelig kunne slappe av og sove en hel natt igjennom ville ikke kroppen samarbeide mye mer, jeg sov og sov og greide liksom ikke å våkne ordentlig. Hadde visst litt å ta igjen!
Etterhvert som jeg våknet fra "dvalen" benyttet jeg hvert friminutt til å rusle rundt i skogen. Å se naturen våkne til liv er fin "medisin", tusle rundt å høre fuglene synge og observere skogens dyr med sine avkom.. forleden snublet jeg over ei elgku med tvillingkalver, og selv om fristelsen til å dra fram kameraet var stor skjønte jeg på lydene de laget at det var best å trekke seg stille- og raskt! tilbake..

Batteriene lades sakte men sikkert og snart er jeg nok mitt gamle selv!

.. mens andre har energi så det holder, "Tiponi" utforsker verden med tøffe fakter..

Men det er viktig å øve seg på å være usynlig i gresset også! :P

Selv om folen er et veldig takknemlig motiv får jeg dele litt av nabolaget også;

Denne skigarden har nok kostet tid og svette å sette opp for bortimot hundre år siden..

.. men selv en skigard kan`ke vare evig!

Årets første orkide. Liten og uunnselig..

.. men på nært hold er korallroten rett så vakker!

Nattfiolen blomstrer nok når som helst også.

Spissmorkel! Visstnok en delikatesse, men jeg har bare funnet gamle uspiselige eksemplarer.

Sommeren nærmer seg. Løvet har kommet helt opp til tregrensa!

Snøsmelting gjør Hallingdalselva stor og stri.

Fjellfiolen, vår eneste gule fiol

Sånn ser forsommeren ut her så langt.