Tidlig på morgenen 18. mai- nærmere bestemt klokka 07.21 kom vesle "Tiponi" til verden. "Tiponi" er Hopi-indianerenes navn for "Child of importance". :)
 |
| Fantastiske blå øyne! |
Hester går drektige i 11 måneder +/- en måned, så selv om terminen var 4. juni var vi forberedt på at det kunne skje tidligere. Når det begynte å dryppe melk fra juret til Indiana 15. mai skjønte vi at "noe var på gang", og jeg flyttet like godt ut i "uthuset" for å kunne følge med. Det var lange og kalde netter, men dette ville jeg ikke gå glipp av!
 |
| Provisorisk seng bestående av hestedekken og høy. Lommelykt, hodelykt, ekstra batterier, bandasjer, jod, tau, 2 full-ladete mobiler med veterinærens nummer på hurtigoppringing og selvsagt kamera innen rekkevidde! |
Natt til 18. mai vurderte jeg flere ganger å gå inn og legge meg. Jeg frøs, og Indiana oppførte seg helt vanlig.. "det skjer vel ikke i natt heller da?". Men i 6-tiden dubbet jeg av og bråvåknet av dype stønn en halvmeter unna. Indiana lå og føllet "rett oppi" ansiktet mitt!
Kameraet lå selvsagt klart. Jeg derimot ble så forfjamset- dette skjedde fort! Ikke rakk jeg å bandasjere halen med bandasjen som lå klart heller. Registrerte at føllet kom ut på rette måten og fikk knipset et par bilder..
 |
| "God morgen".. liksom!! To ben og en bitteliten mule. Klokka 07.15 |
|
Så hjalp jeg til å åpne fosterhinnen før jeg trakk meg i bakgrunnen og lot mor og barn bli kjent.
 |
| Klokka 07.21! |
Indiana var på beina etter 3 minutter. Slikket og humret og veldig fornøyd! Jeg satt andektig og fulgte med på seansen på avstand mens den vesle krabaten stablet de lange beina og kom seg opp.
I løpet av kort tid sto folen stødig og Indiana mente det var tid for en luftetur. Gærne dama..
Knøttet var langt ifra tørr bak ørene, snaut 12 minutter gammel før han ble dratt med ut i morgensolen. Men han så ikke ut til å ha noe imot det!
Han smattet høylydt med tunga stikkende ut mellom leppene. Det var visst noe som manglet!
Og med vennlig knuffing i "riktig retning" fant han det viktigste av alt; mat!
Etter sitt aller første måltid på en begivenhetsrik dag var det godt å kunne flate ut i dyp søvn.
 |
| Mamma passer på.. |
Han lever et veldig bekymringsfritt liv denne vesle tassen. Spise, sove, løpe litt.. for så å spise og sove litt igjen. For min egen del blir det lite søvn.. jeg trodde jeg skulle klare å slappe av litt når føllingen var overstått, men jeg klarer jo nesten ikke å slippe denne vakre skapningen ut av syne! Selv om Indiana vokter ham som den mest dyrebare skatt må jeg liksom bort og sjekke at alt er i orden. Sånn ca hver halvtime. Minst. *puh*
Jeg har verdens heldigste datter som er eier av to så fantastisk flotte hester! :D Og skal fortsette å gjøre mitt beste for at Tiponi får best mulig forutsetninger for å bli den drømmehesten han alt har vist seg å være.
 |
| 2 døgn gammel |
 |
| Flink å følge mamma! |
