Gløtt av sol

Innimellom regnskurene er det en og annen liten time med opphold. Og av og til- O lykke!- gløtt av sol. Da er det bare å løpe ut og studere vekster og kryp på nært hold..

Rødflangre

En Marihånd.. usikker på hvilken

Knerot. Liten og hårete orkide!

Grønnkurle

Skogmarihånd med spesiell farge..

.. ingen prikker eller "vanlige" avtegn på denne

"Vanlig" Skogmarihånd

Snøsøte i Jotunheimen. Blomstrer kun når det er sol, så hadde flaks som fikk se den i all sin prakt..!

Vaniljerot

 

 

Småtveblad. En av de bittesmå orkideene som de fleste bare spaserer forbi..

.. men den er rett så fin om man tar seg tid til å se etter!

Ganske usynlig blant mose og lyng

Og noen småkryp på tampen. :)

Hvor blir sommeren av?

St. Hans allerede, begynner å bli smånervøs for om det blir noen ordentlig sommer i år. Regnet tar aldri slutt og ikke er det noen sommertemperatur å skryte av heller.. *snufs*. Så fort det er noen timer med opphold er det full fart ut og få litt frisk luft! Den som fant på at det ikke finnes "dårlig vær, bare dårlige klær" burde fått en oppstramming. Såsant man ikke anser impregnert presenning som "klær".

Verden stanser heldigvis ikke opp i skitværet og man gjør seg artige bekjentskaper når man først kommer seg over dørstokken!

Ett par av de tidlige orkidèene; "Fuglerede" og Nattfiol

Hestene har endelig kommet på sommerbeite og storkoser seg. Så mye koser de seg at de slett ikke vil risikere å bli flyttet på/ måtte utføre noen form for arbeid at de flakser avgårde i full fart når hesteeieren dukker opp med grime og leietau!

Av og til kan mislykkede innstillinger på kameraet gi artige resultater

Skitvær og innesitting burde være en grei "unnskyldning" for blogging. Jeg får dykke ned i arkivet og se om jeg finner noe tidsfordriv..

Begynner å våkne fra dvalen

Det har vært et par lange måneder med dyrefødsler døgnet rundt. Når jeg endelig kunne slappe av og sove en hel natt igjennom ville ikke kroppen samarbeide mye mer, jeg sov og sov og greide liksom ikke å våkne ordentlig. Hadde visst litt å ta igjen!
Etterhvert som jeg våknet fra "dvalen" benyttet jeg hvert friminutt til å rusle rundt i skogen. Å se naturen våkne til liv er fin "medisin", tusle rundt å høre fuglene synge og observere skogens dyr med sine avkom.. forleden snublet jeg over ei elgku med tvillingkalver, og selv om fristelsen til å dra fram kameraet var stor skjønte jeg på lydene de laget at det var best å trekke seg stille- og raskt! tilbake..

Batteriene lades sakte men sikkert og snart er jeg nok mitt gamle selv!

.. mens andre har energi så det holder, "Tiponi" utforsker verden med tøffe fakter..

Men det er viktig å øve seg på å være usynlig i gresset også! :P

Selv om folen er et veldig takknemlig motiv får jeg dele litt av nabolaget også;

Denne skigarden har nok kostet tid og svette å sette opp for bortimot hundre år siden..

.. men selv en skigard kan`ke vare evig!

Årets første orkide. Liten og uunnselig..

.. men på nært hold er korallroten rett så vakker!

Nattfiolen blomstrer nok når som helst også.

Spissmorkel! Visstnok en delikatesse, men jeg har bare funnet gamle uspiselige eksemplarer.

Sommeren nærmer seg. Løvet har kommet helt opp til tregrensa!

Snøsmelting gjør Hallingdalselva stor og stri.

Fjellfiolen, vår eneste gule fiol

Sånn ser forsommeren ut her så langt.

Hallo Verden, her er jeg!

Tidlig på morgenen 18. mai- nærmere bestemt klokka 07.21 kom vesle "Tiponi" til verden. "Tiponi" er Hopi-indianerenes navn for "Child of importance". :)

Fantastiske blå øyne!

Hester går drektige i 11 måneder +/- en måned, så selv om terminen var 4. juni var vi forberedt på at det kunne skje tidligere. Når det begynte å dryppe melk fra juret til Indiana 15. mai skjønte vi at "noe var på gang", og jeg flyttet like godt ut i "uthuset" for å kunne følge med. Det var lange og kalde netter, men dette ville jeg ikke gå glipp av!

Provisorisk seng bestående av hestedekken og høy. Lommelykt, hodelykt, ekstra batterier, bandasjer, jod, tau, 2 full-ladete mobiler med veterinærens nummer på hurtigoppringing og selvsagt kamera innen rekkevidde!

Natt til 18. mai vurderte jeg flere ganger å gå inn og legge meg. Jeg frøs, og Indiana oppførte seg helt vanlig.. "det skjer vel ikke i natt heller da?". Men i 6-tiden dubbet jeg av og bråvåknet av dype stønn en halvmeter unna. Indiana lå og føllet "rett oppi" ansiktet mitt!

Kameraet lå selvsagt klart. Jeg derimot ble så forfjamset- dette skjedde fort! Ikke rakk jeg å bandasjere halen med bandasjen som lå klart heller. Registrerte at føllet kom ut på rette måten og fikk knipset et par bilder..

"God morgen".. liksom!! To ben og en bitteliten mule. Klokka 07.15

Så hjalp jeg til å åpne fosterhinnen før jeg trakk meg i bakgrunnen og lot mor og barn bli kjent.

Klokka 07.21!

Indiana var på beina etter 3 minutter. Slikket og humret og veldig fornøyd! Jeg satt andektig og fulgte med på seansen på avstand mens den vesle krabaten stablet de lange beina og kom seg opp.

I løpet av kort tid sto folen stødig og Indiana mente det var tid for en luftetur. Gærne dama..
Knøttet var langt ifra tørr bak ørene, snaut 12 minutter gammel før han ble dratt med ut i morgensolen. Men han så ikke ut til å ha noe imot det!

Han smattet høylydt med tunga stikkende ut mellom leppene. Det var visst noe som manglet!

Og med vennlig knuffing i "riktig retning" fant han det viktigste av alt; mat!

Etter sitt aller første måltid på en begivenhetsrik dag var det godt å kunne flate ut i dyp søvn.

Mamma passer på..

Han lever et veldig bekymringsfritt liv denne vesle tassen. Spise, sove, løpe litt.. for så å spise og sove litt igjen. For min egen del blir det lite søvn.. jeg trodde jeg skulle klare å slappe av litt når føllingen var overstått, men jeg klarer jo nesten ikke å slippe denne vakre skapningen ut av syne! Selv om Indiana vokter ham som den mest dyrebare skatt må jeg liksom bort og sjekke at alt er i orden. Sånn ca hver halvtime. Minst. *puh*

Jeg har verdens heldigste datter som er eier av to så fantastisk flotte hester! :D Og skal fortsette å gjøre mitt beste for at Tiponi får best mulig forutsetninger for å bli den drømmehesten han alt har vist seg å være.

2 døgn gammel

Flink å følge mamma!