Trøffeljakt

Folk ser gjerne litt rart på meg når jeg sier jeg skal på trøffeljakt. Forståelig nok av flere grunner,- trøffeljakt er jo noe som foregår i sydligere strøk og helst ved hjelp av spesialtrente hunder. Så for å redegjøre litt for denne noe spesielle interessen tenkte jeg å dele noen av hemmelighetene..

Gautieria Morchelliformis, mitt første funn

I fjor snublet jeg helt tilfeldig over noe som etterhvert viste seg å være en sjelden underjordisk sopp. I den forbindelse kom jeg i kontakt med "Trøffeljakt i Norge", et prosjekt Naturhistorisk museum har gående med støtte fra Artsdatabanken. Det går enkelt og greit (?) ut på å kartlegge forekomster av underjordiske sopper i norge.

Å kunne bidra i et så stort prosjekt virket kjempespennende, det var bare å brette opp armene og legge ut på skattejakt!

Men.. hvordan i all verden finner man sopper som vokser under jorda når man ikke har en hundenese til hjelp? "Går du bare ut i skogen og graver eller krabber du rundt og lukter deg fram..?" Så god luktesans har jeg ikke. Men siden trøfler er avhengige av å bli spist av noen for å kunne spre seg lukter de kraftig, nok til at dyr (ekorn, mus og større dyr som rådyr og elg) finner dem ved hjelp av nesa. Løsningen ble altså å se etter dyregrav. Merker på bakken etter dyr som har gravd. Og resultatet lot ikke vente på seg!

Løpekule, også kalt "hjortetrøffel"

 Løpekulene viste seg å dukke opp "overalt" og ble etterhvert mindre spennende. Så istedenfor å lete etter ferske dyregrav begynte jeg å se etter eldre spor og andre tegn og andre spennende- og sjeldne!- trøfler begynte å dukke opp.

Blekk-knoll. Endrer farge fra hvit til blekk-blå i kontakt med luft!

Marmorert inni sånn som trøfler skal være

Venter fortsatt svar på hva dette er. Mulig Gautieria Otthii.

Nå er jo dette bare for moro skyld for min del. Og overraskelsen var stor da jeg ble invitert med på "ordentlig" trøffeljakt med hunder og drevne trøffeljegere!
Aller først ville de bli med å utforske skogen "min". Sted og tid ble avtalt og med såpass stort oppmøte kunne vi ikke like gjerne avlyse selv om himmelens sluser åpnet seg.. regnet bøttet ned og turen ble noe amputert, men biologer, bikkjer, journalist og fotograf og ikke minst meg selv var fornøyde med utbyttet. En sjelden art + en ny art for norge var resultatet, samt et to-siders avisoppslag med druknede trøffelhelter.

Halvannet døgn senere var det "Trøffelworkshop" i Fredrikstad med jegere fra 4 nasjoner.. og "lille meg" som outsider. En hel helg med soppgale mennesker,- O lykke!
Det føles langt "tryggere"- ihvertfall mer akseptert- å ligge på alle fire og grave i jorda når man er flere!

Vicky og Kokos, trøffelhunder av rasen "Lagotto"

Vi var ute på feltarbeid om dagen og kveldene gikk med til mikroskopiering av dagens funn samt foredrag. Jeg var litt bekymret for at jeg ville føle meg tilsidesatt blant biologer og "soppnerder", men tok helt feil. Alle var imøtekommende og var ivrige etter å lære bort og vise fram,- en super helg som bare ga enda mer blod på tann.

Noe spennende?

Mange av trøflene kan kun skilles på sporene

Engasjert gjeng

Lederen av prosjektet, Anne Molia, med journalister fra Fredrikstad blad

Det ble gjort mange spennende funn i Eikeskogene i Fredrikstad, og selv om prosjektet nå nærmer seg slutten vil jeg tro trøffeljakt har fått et godt feste. For det første er det spennende å finne arter som ikke har blitt funnet her i landet før, men den ultimate drømmen er å finne en "ekte" trøffel. Og det er ingen umulighet! "Sommertrøffel" (Tuber Aestivum) finnes på Gotland og burde i teorien kunne ligge gjemt i jorda her hjemme også. Jeg gir ihvertfall ikke opp jakten med det første..!